Fra overhead til KI: Hvordan teknologien forandrer skolen

Da jeg begynte som lærer i 2008, var jeg en del av en gruppe på åtte lærere som delte to stasjonære datamaskiner. Alt fra å registrere elevfravær til å sende beskjeder til kolleger ble gjort med håndskrevne lapper. Når jeg underviste elevene om blodomløpet, brukte jeg en overheadprojektor for å vise et uklart bilde av hjertet. I dag kan det enkelt visualiseres med filmer, bilder og animasjoner med bare ett klikk.

Den raske digitaliseringen

Selv om endringer i skolen skjer sakte, har digitaliseringen gått i et rasende tempo. Svenske skoler har raskt tatt i bruk digitale verktøy og arbeidsmåter som har revolusjonert undervisningen. I 2017 bestemte den svenske regjeringen at de nasjonale prøvene skulle gjennomføres digitalt, noe som ga et kraftig løft til utviklingen av digitale vurderingsverktøy og -metoder. I løpet av bare noen få år eksploderte markedet, og lærerne fikk tilgang til digitale bøker, interaktive simuleringer i matematikk og fysikk, vurderingsverktøy og ikke minst digitale prøveplattformer.

Skjermtid – hvordan bør vi tenke om det?

Samtidig som skolene har blitt utstyrt med digitale enheter, har barn og unge også tilgang til skjermer utenfor skolen. Barn blir eksponert for skjermer fra svært ung alder; det er ikke uvanlig at toåringer bruker en digital enhet jevnlig. Eldre barn og tenåringer tilbringer mye av fritiden foran en skjerm. I Sverige er det nå flere som uttrykker bekymring for hvordan skjermtid påvirker barn og unge.

Denne debatten er utrolig viktig; vi må få klarhet i hvordan dette forbruket faktisk påvirker unge mennesker, og kanskje aller viktigst, hjernen deres. Med tanke på hvor formbar barns hjerne er, ville det vært rart om noe de gjør flere timer om dagen, ikke påvirket hjernens utvikling.

Det er likevel viktig å skille mellom de to diskusjonene: skjermtid på skolen og skjermtid hjemme. Det vi bør ta med oss fra debatten om skjermtid, er kunnskapen om hvordan sosiale medier og spill er utformet slik at hjernen vår vil ha mer og mer. De er ikke laget for at vi skal «komme til slutten» eller føle oss ferdige – derfor er det vanskelig å stoppe, og det frister alltid å gå tilbake. Teknologiens rolle i klasserommet er en annen. Der kan teknologien i stedet brukes til å hjelpe elevene å fokusere, bli mindre distrahert og nå sitt fulle potensial. Digitale enheter kan for eksempel brukes til å gjennomføre prøver i et sikkert og kontrollert miljø, gi umiddelbar tilbakemelding på vurderinger eller lage tilpassede vurderinger ut fra den enkelte elevs behov. Dette er bare noen eksempler på hvordan teknologi kan styrke skolearbeidet på en meningsfull måte.

Fremtidens digitalisering i skolen

Digitale verktøy har gjort det mulig å ta verden utenfor inn i klasserommet og gi undervisningen farge og inspirasjon på måter som ikke var mulig før. Digitaliseringen av skolen i Sverige og mange andre land har gått raskt, og før vi fullt ut kan se effektene, står vi allerede overfor den neste store endringen: KI gjør sitt inntog i utdanningen, og det kan få enda større betydning enn selve digitaliseringen.

Vi som utvikler Exam.net, følger nøye med på forskningen og debatten om digitale verktøy og KI i skolen. Vi leverer produkter som virkelig gjør en forskjell for lærere ved å støtte dem i alle deler av vurderingsprosessen. For å jobbe effektivt i et digitalt miljø er det avgjørende at arbeidsflyter og funksjoner er nøye utviklet for både lærere og elever. Digitale prøveverktøy kan for eksempel tilpasses den enkelte elevs behov, som støtte ved dysleksi eller språkutfordringer. Vi tenker nøye gjennom hver opplevelse i produktutviklingen vår. Muligheten til å bruke det nedstengte nettlesermiljøet vårt, ikke bare under vurderinger, men når som helst det trengs fokus, er en avgjørende forutsetning for å styre elevene mot de riktige oppgavene. Vi fokuserer på å lage produkter av høy kvalitet, slik at lærere og elever kan konsentrere seg om læringen – også i et digitalt miljø!